Fem vanlige feil med kameraet og hvordan du unngår dem

Kameraet står for lavt

Den vanligste feilen jeg ser, er at bærbaren står flat på skrivebordet. Kameraet peker da oppover mot haken og nesevingene, og gjesten ser ned på skjermen med tunge øyelokk. Det gir et bilde som ikke føles som en samtale mellom likeverdige. De fleste tenker ikke over det før de ser seg selv i en prøvesending.

Løsningen er enkel og koster nesten ingenting. Løft maskinen med noen bøker eller en stabil boks til linsen er omtrent i øyehøyde. Sitt som du vanligvis gjør i en lang samtale, og juster etter det, ikke etter hvordan du sitter de første tretti sekundene.

Hvis du bruker en ekstern skjerm, flytt gjerne kameraet dit og la den bærbare stå lukket. Sjekk at du fortsatt ser samtalepartneren uten å vri deg. Et kamera som sitter fast på riktig sted gjør at du slipper å tenke på det mens sendingen pågår.

Etter at du har justert, ta et stillbilde eller en kort opptak og se på det med friske øyne. Det du tror ser greit ut, avslører ofte en skjev vinkel som du ikke la merke til i øyeblikket.

• Linsen i øyehøyde, ikke under haken
• Stabilt underlag som ikke vipper når du skriver
• Prøv samme sittestilling som under sendingen

Ansiktet fyller for mye eller for lite av bildet

Mange kommer så tett på at pannen forsvinner ut av bildet, mens andre sitter så langt unna at man ser halve rommet og lite av ansiktet. Begge deler tar oppmerksomheten bort fra det du sier. Seerne skal huske innholdet, ikke utsnittet.

Et godt utgangspunkt er å vise hode og skuldre, med litt luft over hodet. Øynene bør ligge omtrent i den øverste tredjedelen av bildet. Da får du plass til å bevege hendene litt uten at de dukker opp og forsvinner i kanten.

Sitt en armlengde fra skjermen. Det gir naturlig avstand, og du slipper å lene deg frem for å lese. Hvis du har en vane med å gestikulere mye, la kameraet få litt mer bredde, slik at bevegelsene ikke blir kuttet.

Gjør en rask kontroll hver gang du setter deg ned: løft armene, snu hodet til siden og se at utsnittet tåler det. Det tar ti sekunder og sparer deg for en irriterende overraskelse midt i et svar.

Bakgrunnen forteller noe du ikke ville si

Et hjemmekontor har gjerne mer i bakgrunnen enn man er klar over: en haug med vasketøy, en åpen dør til gangen, et stativ med dokumenter eller en plakat som trekker blikket. Når du sitter foran dem, slutter du å se dem. Seerne ser dem derimot med en gang.

Ryd det som er rotete, og behold noen få rolige ting, for eksempel en bokhylle eller en plante. Unngå sterke farger og tekst som kan leses, siden det konkurrerer med deg om oppmerksomheten. Det skal ikke se ut som en utstilling, bare ryddig.

Sitt gjerne med litt avstand til veggen bak deg, slik at skyggen din ikke ligger rett på den. Det gir mer dybde og et roligere bilde enn å sitte tett inntil.

Hvis rommet ikke lar seg rydde, kan en enkel flate bak deg, som et tykt teppe eller en lys vegg, gjøre jobben. Test alltid i kameraet, ikke bare med øynene, for linsen gjengir rommet annerledes enn du gjør.

• Fjern det som står tilfeldig fremme
• Unngå åpne dører og gjennomgang bak deg
• Velg få, rolige gjenstander

Du ser på skjermen, ikke på linsen

En feil som er vanskelig å se selv, er blikkretningen. Når du leser ansiktet til intervjueren på skjermen, ser du for seerne litt ned. Det oppfattes ofte som usikkerhet, selv om du egentlig bare lytter godt.

Du trenger ikke stirre inn i linsen hele tiden, det blir unaturlig. Men når du svarer på et viktig spørsmål eller avslutter en tanke, er det en fordel å løfte blikket mot kameraet. Det gir følelsen av at du snakker direkte til den som ser på.

Plasser samtalevinduet så nær linsen som mulig, helst rett under den. Da blir forskjellen mellom å se på skjermen og å se på kameraet liten, og du slipper å tenke på det.

Øv på dette sammen med en instruktør. I prøvesamtalene våre peker vi på det i opptaket, og de fleste justerer blikket etter ett par minutter. Det er en vane som sitter etter noen få forsøk.

Du justerer for sent, eller aldri

Mange setter opp utstyret i siste liten, fem minutter før sendingen, og oppdager da at noe ikke stemmer. Da blir det stress, og man tar gjerne en løsning som ikke er bra, bare for å bli ferdig.

Sett av tid dagen før, og en kort kontroll like før du går på. Da kan du endre vinkel, rydde en hylle eller flytte maskinen uten å ha det travelt. Det er ofte små justeringer som gjør forskjellen.

Hold utstyret på samme sted etter at du har funnet en god plassering. Hvis du må pakke det bort, kan du markere plasseringen med teip på skrivebordet, slik at du treffer samme sted neste gang.

Ikke bytt kamera eller utsnitt på selve dagen med mindre noe er galt. Det som fungerte i prøven, fungerer som regel også i sendingen, så lenge du ikke endrer det i siste liten.

• Sett opp og test dagen før
• Merk plasseringen med teip
• Gjør en kort sjekk like før sending

En kort sjekkliste å ha ved siden av deg

Når du har lest gjennom feilene, kan du samle dem i en enkel rutine. Den trenger ikke være lang, men den bør gjøres i samme rekkefølge hver gang, slik at ingenting glemmes.

Start med høyden på kameraet, deretter utsnittet, så bakgrunnen og til slutt blikkretningen. Ta et stillbilde mellom hvert steg hvis du er usikker, og sammenlign. Det du ser i opptaket er det seerne ser.

Ha rutinen skrevet ned eller liggende ved siden av maskinen. Under press glemmer vi selv det vi kan fra før, og et ark gjør at du slipper å stole på hukommelsen.

I kurset går vi gjennom nettopp dette med deg, steg for steg, og du får se resultatet i en prøvesamtale før den ekte sendingen. Målet er ikke et perfekt bilde, men et bilde du ikke trenger å tenke på.