Prøvesamtalen som endret Marits første sending hjemmefra

Marit og invitasjonen til en direktesending

Marit er forfatter og hadde fått spørsmål om å bli med i en direktesendt samtale om en bok hun hadde skrevet. Hun kunne temaet godt, men hadde aldri sittet alene foran et kamera med hele sendingen i øret. Da hun meldte seg på kurset, var hun mest redd for at noe tekniske skulle gå galt akkurat når hun skulle snakke.

Jeg er Henrik, og jeg tok prøvesamtalen med henne. Som regel spør jeg først hva gjesten har fått beskjed om fra programleder, hvilket verktøy sendingen bruker og hvor hun skal sitte. Marit hadde en liten stue, en bærbar maskin og et par trådløse ørepropper. Det var et helt vanlig utgangspunkt, og det er nettopp slike oppsett prøvesamtalen er laget for.

Hva vi gjorde i selve prøvesamtalen

Vi startet med å koble oss opp på samme måte som hun ville gjøre på sendedagen. Jeg satt som en slags programleder og stilte de første spørsmålene hun kunne vente seg. Hun svarte, og jeg la merke til hvordan bildet så ut, hvordan stemmen kom gjennom og hvor ofte blikket gikk ned mot tastaturet.

Etter ti minutter stoppet jeg samtalen og gikk gjennom det jeg hadde sett og hørt, punkt for punkt. Det er en viktig del av øvelsen: du får konkrete tilbakemeldinger mens inntrykket er ferskt, og du kan prøve en endring med en gang i stedet for å huske den til senere. Marit skrev ned alt hun fikk høre, og vi gjentok deler av samtalen etterpå.

• Opplevd bildeutsnitt og blikkretning
• Hvordan stemmen kom frem i hodetelefonene
• Hvor lenge det tok å koble seg opp
• Hva som skjedde når hun delte vinduet

De tre små tingene vi fant

Det første var kameraet. Maskinen sto lavt på et salongbord, så Marit så ned i linsen, og taket fylte halve bildet. Vi løftet maskinen på noen bøker, og hun fikk øynene omtrent i høyde med øvre tredjedel av skjermen. Det tok to minutter og endret inntrykket mer enn noe annet.

Det andre var lyden. Ørepropper med trådløs forbindelse ga et svakt knitrende lyd når hun beveget hodet, og lampen bak henne sendte en svak summing inn i mikrofonen. Det tredje var varsler: en e-postmelding dukket opp øverst på skjermen da hun delte vinduet. Ingen av tingene var store, men sammen kunne de fått henne til å miste tråden midt i en setning.

Hva Marit gjorde annerledes etterpå

Marit byttet til en kablet hodetelefon med mikrofon, som hun allerede hadde liggende i en skuff. Hun slo av lampen bak seg og satte en liten bordlampe ved siden av skjermen, så ansiktet fikk jevnt lys. Varsler og e-postprogram ble stengt før sendingen, og hun laget en mappe på skrivebordet med bare de filene hun ville vise.

Vi avtalte også en enkel rutine for sendedagen. Hun skulle sette seg ned tjue minutter før, teste lyd og bilde i verktøyet, sjekke at kabelen satt godt og ha telefonnummeret til produsenten liggende ved siden av maskinen. Slike små avtaler gjør at hodet kan brukes på innholdet i stedet for på det som kan gå galt.

• Kablet hodetelefon i stedet for trådløse ørepropper
• Bordlampe i stedet for lampe bak ryggen
• Varsler lukket og én mappe med filer
• Tjue minutter med testing før sending

Sendingen selv, sett fra Marits side

Marit fortalte meg etterpå at det mest overraskende var hvor lite hun tenkte på teknikken. Da programlederen ønsket henne velkommen, kjente hun igjen rytmen fra prøvesamtalen. Hun visste hvor hun skulle se, hvordan stemmen hennes ville høres og hva hun gjorde om noe hakket.

Midt i sendingen frøs bildet hennes i noen sekunder. Det er noe ingen kan love at ikke skjer, uansett hvor god forbindelsen er. Men hun hadde en plan: hun fortsatte å snakke rolig, ventet på at bildet kom tilbake og lot programlederen ta tråden. Slik kunne en liten forstyrrelse bli stående som en liten forstyrrelse.

Hva du kan ta med deg fra Marits tilfelle

Poenget med en prøvesamtale er ikke at alt blir perfekt. Poenget er at du møter de vanlige problemene i et rolig rom, sammen med noen som vet hva de skal se etter, og ikke for første gang foran lyttere. Mange av tingene Marit fikk rettet opp, ville hun aldri ha oppdaget alene, fordi man venner seg til sitt eget oppsett.

Hvis du skal være gjest i en direktesending, anbefaler jeg å avtale prøvesamtalen så tidlig at du har tid til å endre noe og teste igjen. Ta med det utstyret du faktisk skal bruke, sitt der du skal sitte og velg et tidspunkt på dagen som ligner sendetidspunktet. Da er prøven mest mulig lik den virkelige situasjonen.