Slik foregår prøvesamtalen før du går live fra hjemmekontoret

Hva prøvesamtalen er, og hva den ikke er

Prøvesamtalen er et eget møte mellom deg og en av instruktørene våre. Den kommer helt til slutt i kurset, etter at du har gått gjennom kamera, lyd, lys, skjermdeling og tilkobling. Poenget er å sette alt sammen på samme måte som det blir den dagen du skal være gjest.

Du kobler deg opp fra stedet du faktisk skal sitte under sendingen, med det utstyret du faktisk skal bruke. Det er ingen vits i å øve fra en annen stol eller med en annen maskin, for da øver du på noe annet enn det som venter deg.

Samtalen er ikke en test du kan stryke på, og den handler ikke om hva du skal si i intervjuet. Innholdet har du og redaksjonen avtalt seg imellom. Vi ser kun på det tekniske: hvordan du ser ut, hvordan du høres ut og hvor stabilt alt henger sammen.

Jeg har ledet mange slike samtaler, og nesten alle gjester sier det samme etterpå: det var godt å ha gjort det én gang før. Første gang man ser seg selv i et ferdig oppsett, oppdager man ting man aldri ville merket på egen hånd.

Før vi starter: det du har klart

Vi ber deg gjøre noen enkle forberedelser i forkant. Du bruker samme rom, samme pc og samme hodetelefoner som du tenker å bruke i sendingen. Lukk programmer du ikke trenger, og skru av varsler, slik at ingenting dukker opp midt i samtalen.

Hvis du skal vise noe på skjermen, har du filene klare i en egen mappe. Det gjør det lettere å øve på deling uten at du må lete. Vi trenger ikke å se innholdet; det holder at du viser hvordan du bytter mellom vinduer.

Sett deg til ved omtrent samme tid på dagen som sendingen. Lyset fra vinduet endrer seg gjennom en høstdag, og et rom som er lyst klokken ti, kan være mørkt og gulaktig klokken fire. Det er bedre å oppdage det nå enn minutter før du skal på.

Ha gjerne en kopi av tilkoblingsinformasjonen fra redaksjonen ved hånden, og en telefon i nærheten. Telefonen er reserveplanen din, og vi bruker den til å øve på hva du gjør hvis forbindelsen svikter.

• Samme rom, samme maskin og samme hodetelefoner som i sendingen
• Varsler og ekstra programmer er skrudd av
• Filer du skal vise ligger samlet i én mappe
• Telefonen ligger klar som reserve

Slik går selve samtalen

Vi begynner rolig. Det første vi gjør er å se på bildet ditt og høre lyden uten å si noe om det. Deretter snakker du litt vanlig, gjerne om noe helt dagligdags, mens vi gjør oss notater. Etter noen minutter gir vi de første tilbakemeldingene.

Så går vi gjennom oppsettet i den rekkefølgen en gjest møter det: først kameraet, så lyden, så lyset og bakgrunnen. Hvis noe må justeres, gjør du det mens vi ser på, og vi sjekker igjen. Ofte er det små grep, som å løfte skjermen noen centimeter eller flytte lampen.

Deretter øver du på skjermdeling hvis det er aktuelt, og vi ber deg bytte mellom to vinduer og avslutte delingen. Mange glemmer at delingen fortsatt pågår, så vi øver på å sjekke dette hver gang.

Til slutt gjennomfører vi en kort simulert åpning, slik sendingen vanligvis starter: noen presenterer deg, du hilser, og du svarer på et enkelt spørsmål. Da får du kjenne på rytmen, og vi ser hvordan alt fungerer når du faktisk er i bruk.

Hva vi ser og hører etter

Som instruktør for bilde og lys legger jeg først merke til utsnittet. Sitter du midt i bildet, med litt luft over hodet, og ser du rett inn i kameraet eller ned på skjermen? Små forskjeller i vinkel endrer hvordan seerne opplever deg.

Så ser jeg på lyset i ansiktet. Harde skygger under haken, et vindu rett bak deg eller et gulaktig skjær fra en taklampe er alt sammen ting som er enkle å rette på, men vanskelige å oppdage selv. Jeg ser også på bakgrunnen, og på om noe dukker opp bak deg som du ikke har tenkt over.

Kollegaene mine følger med på lyden og forbindelsen. Hører vi ekko, tastetrykk eller susing? Hakker bildet, eller kommer lyden litt etter munnbevegelsene? Vi noterer oss når det skjer, slik at vi kan finne årsaken.

Ingen av oss vurderer deg som person. Vi vurderer oppsettet, og vi gjør det for at du skal slippe å tenke på teknikken når du først er i gang.

• Utsnitt, øyehøyde og avstand til kameraet
• Lys i ansiktet og hva som står bak deg
• Ekko, støy og avstand til mikrofonen
• Om bilde og lyd henger sammen

Tilbakemeldingene du får

Når samtalen er over, får du konkrete råd, ikke generelle ord. I stedet for å høre at lyset kunne vært bedre, får du vite at lampen bør stå skråt foran deg til venstre, og at gardinen bør trekkes halvveis for. Du kan gjøre det med en gang og sjekke at det virker.

Vi tar også med det som allerede fungerer. Det er like nyttig å vite hva du ikke trenger å røre, for da slipper du å endre på ting kvelden før sendingen og risikere å forverre oppsettet.

Tilbakemeldingene gis muntlig mens vi snakker sammen, og vi tar en rask oppsummering til slutt. Du bør notere deg de tre viktigste punktene selv, helst på papir ved siden av skjermen.

Hvis noe må justeres vesentlig, kan vi avtale en kort ny sjekk. Det er ikke et tegn på at noe gikk galt. Noen oppsett trenger to runder, særlig når rommet er trangt eller lyset er krevende.

Dagene før sendingen

Når prøvesamtalen er unnagjort, er det lurt å la oppsettet stå i fred. Hvis du kan, la kamera, lampe og stol stå der de er, og merk gjerne plasseringen med et stykke tape. Da kommer du raskt tilbake til samme utgangspunkt.

På sendingsdagen setter du deg til god tid før. Kjør en rask egen sjekk av bilde, lyd og forbindelse, og lad pc og hodetelefoner. Ha oppkoblingen fra redaksjonen åpen, og vær klar noen minutter før du blir bedt om å logge på.

Husk at ingen kan garantere en uavbrutt nettforbindelse. Det vi kan gjøre, er å sørge for at du har en plan: kabel i stedet for trådløst nett hvis det er mulig, telefonen som reserve og et nummer du ringer til redaksjonen hvis noe svikter.

Med den forberedelsen kan du bruke energien på det du skal si, og la teknikken være en rolig bakgrunn.

• La oppsettet stå som etter prøvesamtalen
• Merk plasseringen av kamera og lampe med tape
• Sett deg til god tid før og kjør egen sjekk
• Ha en plan og et nummer å ringe hvis forbindelsen svikter