Slik gjør vi det: kameraoppsettet vi bygger før hver prøvesamtale

Utgangspunktet er rommet du faktisk har

Når en deltaker kobler seg opp første gang, ber jeg om å få se rommet slik det er. Ikke et rom som er ryddet for anledningen, men arbeidsplassen der sendingen skal skje. Da ser jeg raskt hva vi har å jobbe med: hvor vinduet står, hvor høyt skrivebordet er, og hva som henger på veggen bak.

De fleste tror de trenger nytt utstyr. Som regel trenger de bare å flytte på det de har. Et kamera som står litt for lavt, en lampe som peker feil vei eller en hylle som havner midt bak hodet er vanlige ting, og alle kan løses på et kvarter.

Jeg tar et skjermbilde av utgangspunktet. Det blir stående som sammenligning når vi er ferdige, og deltakeren ser ofte selv forskjellen før jeg har sagt noe.

Kameraet i øyehøyde, steg for steg

Første justering er alltid høyden. Bærbare maskiner står som regel for lavt, så kameraet ser opp mot haken. Vi løfter maskinen på en boksrekke, noen bøker eller en enkel stativløsning til toppen av skjermen ligger omtrent i øyehøyde. Det er kjedelig å høre, men det gjør mer enn noe annet vi gjør.

Deretter avstanden. Jeg ber deltakeren sitte slik hun eller han vil sitte under sendingen, ikke strekke seg frem for anledningen. Avstanden skal gi plass til hode og skuldre med litt luft over. Sitter du for tett, ser samtalen ut som et nærbilde; sitter du for langt unna, blir ansiktet lite.

Til slutt vinkelen. Skjermen vippes til kameraet ser rett frem, ikke nedover. Vi sjekker at du kan løfte armene og bevege deg naturlig uten å falle ut av bildet.

• Kameraets overkant omtrent i øyehøyde
• Hode og skuldre i bildet, litt luft over hodet
• Skjermen vippet slik at kameraet ser rett frem

Utsnittet: hvor mye av deg skal vises

Utsnittet avgjør hva seerne legger merke til. Jeg anbefaler som regel et halvnært utsnitt fra brystet og opp, med øynene i øvre tredjedel av bildet. Da får du kontakt med seerne uten at bildet føles trangt.

Vi bruker et enkelt triks: Jeg ber deltakeren se på selve kameraobjektivet mens hun snakker, ikke på ansiktet på skjermen. Det er uvant de første minuttene. Mange løser det ved å flytte samtalevinduet helt opp mot kameraet, slik at blikket likevel ender i riktig retning.

Er du plassert midt i bildet, med like mye luft på begge sider, ser det rolig ut. Sitter du litt til siden, bør du ha like mye rom foran blikkretningen som bak.

Bakgrunnen rydder vi sammen

Bakgrunnen er det deltakerne undervurderer mest. Jeg ser etter tre ting: lyse flater som trekker øyet, gjenstander som ser ut til å vokse ut av hodet, og alt som beveger seg, som en dør, en gardin eller et kjæledyr.

Ofte er løsningen å flytte stolen en meter i stedet for å rydde hele rommet. En rolig vegg med én plante eller en bokhylle med litt orden bak seg ser langt bedre ut enn en kunstig nøytral bakgrunn.

Jeg ber deltakeren også gå gjennom rommet og lukke dører, slå av lyd på telefonen og fjerne papirer som ligger synlige. Prosessen tar noen minutter, men gir en følelse av kontroll som varer ut sendingen.

• Unngå lyse flater og skarpe lyskilder rett bak deg
• Ingen gjenstander som skjærer gjennom hodet
• Lukk dører og fjern det som kan bevege seg i bildet

Testbilde og korrigering før prøvesamtalen

Når oppsettet står, tar jeg et nytt skjermbilde og legger det ved siden av det første. Vi går gjennom forskjellene sammen. Deltakeren får si hva som føles naturlig og hva som kjennes kunstig, for et oppsett man ikke liker, blir ikke brukt.

Så gjør vi en kort prøvesekvens på to-tre minutter der deltakeren snakker fritt. Jeg ser etter hvordan bildet endrer seg når hun gestikulerer, lener seg frem eller reiser seg. Noen ganger må kameraet justeres igjen etter at vi har sett henne bevege seg.

Til slutt noterer vi høyden, avstanden og plasseringen, slik at oppsettet kan gjenskapes til selve sendingen. Det er ikke uvanlig at folk tar et bilde av pulten med telefonen.

Hva du kan ta med deg hjem

Det viktigste du tar med deg er en rutine, ikke en spesifikk plassering. Hver gang du skal i et intervju, kan du gå gjennom de samme fire tingene: høyde, avstand, utsnitt og bakgrunn. Etter noen ganger går det på autopilot.

Gjør oppsettet minst en time før sendingen. Da rekker du å justere uten stress, og du slipper å finne ut av ting mens produsenten venter. Er du i tvil, send et bilde til oss, så ser vi på det sammen.

Vi lover ikke et perfekt bilde i alle rom, men et ryddig og rolig utgangspunkt som du kjenner igjen og kan stole på.

• Gjør oppsettet i god tid før sendingen
• Ta et bilde av pulten når alt står riktig
• Bruk samme sjekkliste hver gang