Slik setter vi opp lys hjemme før en direktesending

Det første jeg spør om er hvor vinduet står

Når en ny gjest tar kontakt, ber jeg alltid om et bilde av arbeidsplassen tatt fra der kameraet skal stå. Det forteller meg mer enn noen lang beskrivelse. Jeg ser hvor vinduet ligger, hvor lyse veggene er, og om det henger en lampe i taket rett over hodet. Det er sjelden nødvendig å kjøpe noe som helst før vi har sett på hva rommet allerede gir.

De fleste hjemmekontorer har ett vindu, og det er i praksis lyskilden vi bygger på. Dagslys er mykt og gir en jevn hud, så lenge det kommer fra riktig side. Står du med ryggen mot vinduet, blir ansiktet mørkt og du ser ut som en silhuett. Sitter du med vinduet rett foran deg eller litt på skrå, får du lyset der det trengs.

Jeg ber derfor gjesten dreie stolen i små steg mens vi har en kort videosamtale, og jeg sier fra når bildet blir best. Ofte er det ti til femten grader som utgjør forskjellen. Det koster ingenting, og gjesten forstår straks hva som skjer med bildet.

• Send et bilde fra kameraets plassering før kurset
• Vinduet bør være foran eller på skrå, aldri bak
• Test ved samme tid på dagen som sendingen

Hva som skjer med lyset gjennom en dag

Dagslys er ikke konstant, og det er det gjester oftest glemmer. Et intervju klokken ti kan ha et rolig, jevnt lys, mens samme rom klokken to har sol som skifter og kaster striper over skrivebordet. På høsten står solen lavt, og lyset kan trille inn fra siden akkurat når sendingen går i gang.

Derfor spør jeg alltid om tidspunktet for sendingen, ikke bare om rommet. Hvis vi kan teste ved samme klokkeslett, ser vi det gjesten faktisk kommer til å møte. En prøve klokken åtte om morgenen sier lite om en sending klokken tre.

Der sollyset er uforutsigbart, hjelper det å trekke for en tynn gardin. Tynt stoff sprer lyset og tar bort de hardeste kantene. En hvit laken kan fungere like godt som noe kjøpt, og jeg har sett gjester løse hele utfordringen med et slikt stykke tøy og to klesklyper.

Én lampe er som regel nok

Når dagslyset ikke rekker, legger vi til en lampe. Jeg anbefaler sjelden mer enn én. Flere lamper med ulik fargetone gir fort et rotete bilde der ansiktet blir gulaktig på den ene siden og blåaktig på den andre. Det er lettere å styre én kilde.

Lampen plasseres foran og litt til siden, i omtrent øyehøyde eller litt over, og rettes mot veggen eller et lyst ark ved siden av kameraet heller enn rett mot ansiktet. Lyset som spretter tilbake blir mykere. En vanlig bordlampe med et hvitt skjerm fungerer fint til dette.

Fargetemperaturen bør stå på det samme som dagslyset hvis begge er i bruk, eller så skrur vi av alt annet i rommet. Jeg ber gjester slukke lampen i taket, for den gir skygge under øyenbrynene og under haken. Mange blir overrasket over hvor mye bedre de ser ut med færre lyskilder, ikke flere.

• Én lampe, plassert foran og litt til siden
• Slå av taklyset som gir skygge under øynene
• Rett lyset mot en lys vegg for å mykne det

Skygger, briller og glinsende flater

Harde skygger er det vi retter på mest. De oppstår når en liten, sterk lyskilde peker rett på ansiktet, og de ser ut som mørke streker ved nesen og under haken. Løsningen er nesten alltid å gjøre kilden større eller å flytte den lenger til siden.

Briller er et eget kapittel. Skjermen speiler seg i glassene, og lampen skaper to lyse punkter akkurat der øynene skal være. Vi løser det ved å heve lampen litt og vinkle den ned, eller ved å tilte brillene noen grader. Det ser merkelig ut i en ti sekunders test, men det virker.

Blanke flater bak gjesten fortjener oppmerksomhet. Et innrammet bilde, et speil eller et skap med glassdør kan reflektere lampen og gi en lysflekk i bakgrunnen. Jeg ber gjesten flytte seg selv eller gjenstanden, og ikke bruke tid på å finne ut hvorfor flekken er der.

• Flytt lampen lenger ut til siden
• Hev lampen om brillene speiler
• Fjern speil og glass bak deg

Bakgrunnen: ryddig, ikke pyntet

Bakgrunnen skal ikke fortelle noe. Den skal ikke trekke blikket bort fra det gjesten sier. Jeg ber derfor om en rolig vegg eller en enkel hylle, uten bunker av papir, tøy som tørker eller et stort maleri som konkurrerer om oppmerksomheten.

Avstanden mellom deg og veggen betyr mer enn mange tror. Sitter du helt inntil veggen, kaster du skygge på den og bildet blir flatt. En halv meter til en meter gir dybde og lar lyset falle jevnere. Er rommet lite, hjelper det å flytte kameraet heller enn stolen.

Jeg synes ikke gjester bør kjøpe bakgrunnsskjerm eller bruke kunstige bakgrunner i en sending. De flimrer rundt hår og hender, og de gjør bildet urolig. Et ordentlig, ryddet hjørne ser alltid mer troverdig ut og gir ro til den som sitter foran det.

• Rolig vegg eller enkel hylle
• Minst en halv meter fra veggen
• Ingen kunstige bakgrunner

Slik tester vi før den ekte sendingen

Når lyset er på plass, tar vi en prøve. Gjesten kobler seg på som til en vanlig samtale, og vi ser på bildet sammen. Jeg ser etter om ansiktet er jevnt opplyst, om øynene er synlige og om hvitt klær ikke blir utbrent. Klær i midtoner, uten smale striper, fungerer best.

Deretter ber jeg gjesten bevege seg som under en ekte samtale: lene seg frem, gestikulere, se ned på notater. Lyset skal tåle disse bevegelsene uten å bryte sammen. Hvis ansiktet forsvinner i skygge når gjesten lener seg frem, flytter vi lampen.

Til slutt tar vi et bilde av oppsettet, med lampe og stol og vindu, slik at gjesten kan stille alt tilbake samme måte på sendedagen. Det er den enkleste forsikringen jeg kjenner mot at noe blir skjøvet på under rydding dagen før.

• Test med bevegelser, ikke bare stillesittende
• Midtoner i klær, unngå smale striper
• Ta bilde av oppsettet til sendedagen